Hva sier forskningen? 

Ifølge WHO (World Health Organization) har 28 % av EUs arbeidstakere symptomer på arbeidsbetinget stress. Stress er medvirkende til 50-60 % av EUs tapte arbeidsdager.

Stress utgjør det neststørste arbeidsrelaterte sykdomsproblem i Europa etter ryggsmerter. www.sst.dk

De viktigste årsakene til stress og helseplager, kan også være viktige årsaker til nedsatt produksjon. Dersom aktørene sammen tilrettelegger de organisatoriske forholdene bedre, kan mange av årsakene til stress og helseplager forsvinne. Det gir mer effektiv drift, bedre helse og dermed økt arbeidsglede. www.arbeidstilsynet.no

Vi er heldige i Norge. Da det er mye forskning på livsmestring og det også er innført i barnehager og skoler i landet. 

Barn og stress: Det er nå en forskning som heter trygg før 3. Les mer her 

For å undersøke effekten av tiltak mot stress må barnehagene som er med i undersøkelsen, plasseres tilfeldig i to grupper. Den ene gruppen får kvalitetsutvikling i barnehageåret 2018–2019 og den andre i 2019–2020. Både de ansatte i barnehagene og foreldrene skal fylle ut spørreskjemaer.

For at også barnets «stemme» skal bli hørt, vil det tas spyttprøver av stresshormonet kortisol hos et tilfeldig utvalg av barna i prosjektet. Det skal gi en indikasjon på endring av stressnivået i løpet av en dag, hjemme og i barnehagen, flere ganger gjennom barnehageåret, og vise om bedre kvalitet fører til et lavere stressnivå hos barna.

Av de 80 barnehagebarna fra sju kommuner og bydeler på Østlandet og i Trøndelag som er med, plukkes det ut ti prosent som deltar i kortisolmålingene. Professor Berg-Nielsen har godt håp om at forskningsprosjektet vil gi verdifull informasjon om stress og stressforebygging hos barnehagebarn. Les mer her

Ungdom og stress: Tall fra Ungdata viser at psykiske helseproblemer har økt blant unge de siste tiårene. En tidligere studie fra NOVA (hioa.no) ved OsloMet har også vist at det er en sterk sammenheng mellom psykiske helseplager blant ungdom og stress på skolen. Det er vanlig å anta at ungdom kan være utsatt på grunn av den krevende overgangen mellom barndom og voksenrolle, hvor nye ferdigheter skal læres og nye bånd etableres (Byrne, Davenport & Mazanov, 2007). Nye norske data kan tyde på at ungdom generelt er mer veltilpasset enn tidligere, det er mindre atferdsproblemer og færre ruser seg, mens det derimot synes å ha vært en økning i depresjon og opplevd stress (Bakken, 2016).Les mer her

Forskere ved universitetet i Warwick har studert sovevaner til 475 000 pasienter, og funnet ut at de som sover mindre enn 6 timer pr natt, har nesten 50 % større sannsynlighet for å få hjerteinfarkt, og 15 prosent større risiko for slag. Funnene er også gjengitt av European Heart Journal.

 

Danskene har hatt flere gode undersøkelser om stress, og derfor blir det naturlig for meg å gjengi tall for dyktige dansker.

TALL OG FAKTA OM STRESS

  • 35.000 dansker er sykmeldt pga. stress – hver dag

  • 430.000 dansker – tilsvarende 10 – 12 % har stort sett symptomer på alvorlig stress hver dag.

  • 250.000 – 300.000 dansker lider av alvorlig stress.

  • 500.000 dansker føler seg utbrente på jobben

  • 1 1/2 million ekstra fraværsdager

  • 30.000 sykehus innleggelser

  • 500.000 kontakter til egen lege

  • Hver femte, som blir syk av stress, risikerer å miste sin jobb.

  • 3000 førtidspensjonister

  • 1400 dansker dør hvert år av stress

  • 14 milliarder kr. koster stress Danmark hvert år, i form av sykefravær, tidlig død og utgifter.

  • Ubehandlet stress utløser over halvdelen av alle depresjoner og angstlidelser.

  • Danmark hadde allerede i 1992 utgifter i forbindelse med stressrelaterte hjerte-kar-sykdommer for ca. 900 millioner kroner.

  • Stress og depresjon blir de vesentligste kilder til sykdom i år 2020

  • Stress er et stigende folkehelseproblem, fastslår Statens Institut for Folkesundhed 

Kilder: Verdenssundhedsorganisationen WHO, Statens Institut for Folkesundhed, NFA, Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø, Sundhedsstyrelsen, Professor dr. med. Tage Søndergård Kristensen fra NFA, Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i samarbejde med European Heart Network, Undersøgelse fra Landsorganisationen i Danmark (LO’s) ugebrev, A4, 2009.

Vi må ta stress på alvor å bidra i samfunnet for å redusere negativ stress i vårt land. Sammen er vi sterkere. 

Stress er dessverre 

Hva sier forskningen? 

Ifølge WHO (World Health Organization) har 28 % av EUs arbeidstakere symptomer på arbeidsbetinget stress. Stress er medvirkende til 50-60 % av EUs tapte arbeidsdager.

Stress utgjør det neststørste arbeidsrelaterte sykdomsproblem i Europa etter ryggsmerter. www.sst.dk

Det som er meget bra i Norge i dag er at forskningen er sterkt styrket i forhold til å innføre livsmestring barnehage og skoler. 

De viktigste årsakene til stress og helseplager, kan også være viktige årsaker til nedsatt produksjon. Dersom aktørene sammen tilrettelegger de organisatoriske forholdene bedre, kan mange av årsakene til stress og helseplager forsvinne. Det gir mer effektiv drift, bedre helse og dermed økt arbeidsglede. www.arbeidstilsynet.no

Forskere ved universitetet i Warwick har studert sovevaner til 475 000 pasienter, og funnet ut at de som sover mindre enn 6 timer pr natt, har nesten 50 % større sannsynlighet for å få hjerteinfarkt, og 15 prosent større risiko for slag. Funnene er også gjengitt av European Heart Journal.

Stress og barn.

Det foregår et forskningsprosjekt som heter trygg før 3. Les mer her .

For å undersøke effekten av tiltak mot stress må barnehagene som er med i undersøkelsen, plasseres tilfeldig i to grupper. Den ene gruppen får kvalitetsutvikling i barnehageåret 2018–2019 og den andre i 2019–2020. Både de ansatte i barnehagene og foreldrene skal fylle ut spørreskjemaer.

For at også barnets «stemme» skal bli hørt, vil det tas spyttprøver av stresshormonet kortisol hos et tilfeldig utvalg av barna i prosjektet. Det skal gi en indikasjon på endring av stressnivået i løpet av en dag, hjemme og i barnehagen, flere ganger gjennom barnehageåret, og vise om bedre kvalitet fører til et lavere stressnivå hos barna.

Av de 80 barnehagebarna fra sju kommuner og bydeler på Østlandet og i Trøndelag som er med, plukkes det ut ti prosent som deltar i kortisolmålingene. Professor Berg-Nielsen har godt håp om at forskningsprosjektet vil gi verdifull informasjon om stress og stressforebygging hos barnehagebarn. Les mer her

 

Stress og ungdom:

De siste tiårene har stadig flere unge rapportert om psykiske helseplager. Hva sier NOVAs forskning om stress, press og psykiske plager blant unge i Norge? Les mer her

Les mer og stress og forskning her

Danskene har hatt flere gode undersøkelser om stress, og derfor blir det naturlig for meg å gjengi tall for dyktige dansker.

TALL OG FAKTA OM STRESS

  • 35.000 dansker er sykmeldt pga. stress – hver dag

  • 430.000 dansker – tilsvarende 10 – 12 % har stort sett symptomer på alvorlig stress hver dag.

  • 250.000 – 300.000 dansker lider av alvorlig stress.

  • 500.000 dansker føler seg utbrente på jobben

  • 1 1/2 million ekstra fraværsdager

  • 30.000 sykehus innleggelser

  • 500.000 kontakter til egen lege

  • Hver femte, som blir syk av stress, risikerer å miste sin jobb.

  • 3000 førtidspensjonister

  • 1400 dansker dør hvert år av stress

  • 14 milliarder kr. koster stress Danmark hvert år, i form av sykefravær, tidlig død og utgifter.

  • Ubehandlet stress utløser over halvdelen av alle depresjoner og angstlidelser.

  • Danmark hadde allerede i 1992 utgifter i forbindelse med stressrelaterte hjerte-kar-sykdommer for ca. 900 millioner kroner.

  • Stress og depresjon blir de vesentligste kilder til sykdom i år 2020

  • Stress er et stigende folkehelseproblem, fastslår Statens Institut for Folkesundhed 

Kilder: Verdenssundhedsorganisationen WHO, Statens Institut for Folkesundhed, NFA, Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø, Sundhedsstyrelsen, Professor dr. med. Tage Søndergård Kristensen fra NFA, Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i samarbejde med European H

 

 

 

 

eart Network, Undersøgelse fra Landsorganisationen i Danmark (LO’s) ugebrev, A4, 2009.

For jevnlig informasjon

 © 2020 Reduserstress AS Annie Tønnessen